Jump to content

eventuate

From Wiktionary

Pronunciation[change]

  • (UK) IPA (key): /ɪˈvɛntjuːeɪt/ or /ɪˈvɛntʃuːeɪt/

Verb[change]

Plain form
eventuate

Third-person singular
eventuates

Past tense
eventuated

Past participle
eventuated

Present participle
eventuating

  1. (intransitive) If something eventuates, it becomes the result of.